Hva blir det av Guds såkorn i livet mitt?

Jeg har vært lesende og tenkende omkring lignelsen om såmannen i det siste. Den står blant annet i Matteus 13 og Lukas 8, og går omtrent sånn: 
_{En såmann sådde kornet sitt. Det falt på ulik type grunn, hvilket avgjorde hva som skjedde med det. Kun det som falt i god jord vokste opp og bar frukt.} 

Vi kjenner til 'konseptet' fra lignelsen, men det er verdt å merke seg at det er ikke noe "guess work" Jesus gir oss her. Han er veldig konkret når Han legger ut meningen med lignelsen for disiplene sine. Først ser vi at: 

- Noe falt langs veien og det ble enten tråkket ned eller fuglene tok det. 

- Noe falt på steingrunn og det vokste raskt opp og visnet like raskt. 

- Noe falt blant tornebusker og det ble kvalt av tornene.

- Noe falt i god jord og det vokste opp og bar frukt. 

Så forklarer Jesus for disiplene i klartekst hva de ulike eksemplene symboliserer.

Her bør vi spisse ørene, for det Jesus forteller om hva som kan hindre fremveksten av alt som er sådd i våre liv, er ikke langt borte fra en eneste av oss å gjenkjenne eller være berørt av. 

1. Det som falt langs veien er de som hører ordet men uten å forstå det, og så kommer djevelen og straks røver det som er sådd. Her blir det ikke noe sann frukt eller liv. 
2. Det på steingrunn som vokser raskt men visner raskt, er de som straks tar imot ordet med glede og et åpent hjerte, men de har ingen rot. Så snart det blir trengsel, forfølgelse og prøvelser, så faller de fra. Det begynner med at de gleder seg over et godt budskap, men fordi ordet ikke får gå dypt ned i hjertejorda og bli der hvor det over tid får vokse i det skjulte og bli sterkt, bærekraftig og motstandsdyktig, er det til sist kraftløst. Det ender med å visne og dø når alt ikke bare er gledelig og 'sterkt.' Vi lærer at det i motstand er helt avgjørende med dype røtter, og at det ikke hjelper noen ting om vi fryder oss i det alt er lett, godt og herlig, dersom vi ikke blir stående når det er vanskelig. Det hjelper ikke hvordan det begynte, dersom slutten ikke bærer fram Guds liv i våre liv.
3. Det som falt blant torner er det som kveles av dette livets bekymringer, samt av rikdommens bedrag og av nytelser. Her sier Jesus at livets bekymringer har makt til å hindre Guds såkorn fra å bære frukt i våre liv! Det samme gjelder rikdommens bedrag og nytelser. Hvem av oss er ikke berørt av dette i så og si enhver del av hverdagen? Noe så tilsynelatende normalt og allment, som vi så lett kan akseptere som en naturlig del av hverdagen, kan være med på å kvele Guds Ords mulighet til å væres frem til liv i oss. I hvilken grad er bekymring, rikdom (eller mangelen på den) og nytelser med på å kvele såkorn i livet ditt og mitt? Ta en ærlig sjekk. 
4. Til slutt: det som falt i god jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de holder ut og bærer frukt. De hører, og så tar de vare på, og så holder de ut... og så bærer de frukt. 

Min bønn: 

"Herre, la meg vokte jorda i hjertet mitt, slik at jeg kan ta imot det du sår inn i livet mitt gjennom ditt Ord, din ledelse, de menneskene du bruker, og alle dine prosesser med meg. La meg være nøye på å holde unna alt som hindrer vekst og fullmoden vekst uten å nøle eller gå på kompromiss! Det jeg aller helst vil, det er å være til din disposisjon, så ditt Rike kan vokse og leve i meg. Vis meg i dag om det er noe jeg må rydde opp i og ta et oppgjør med i mitt hjerte."